Olsen & Jørgensen- orgel fra 1900

Pipeverk

Principal 8’      C – A opne trepiper

                    B – f3 opne metallpiper

Gamba 8’        C – H opne trepiper               

                    c0 – f3 opne metallpiper

                    (metallpiper produsert av A. Laukhuff, Weikersheim)

Gedackt 8’      C – H dekka trepiper

                    c1 – f3 dekka metallpiper

                    (piper av orgelfabrikkens egen produksjon)

Octav 4’          C – f3 opne metallpiper

                     (piper av orgelfabrikkens egen produksjon)

Flöite 4’           C – h0 opne metallpiper

                     c1 – f3 overblåsande metallpiper

                     (metallpiper produsert av A. Laukhuff, Weikersheim)

Subbas 16’       C – d1 dekka trepiper

Restaurering av orgelet

Det ble oversendt søknad til Borg biskop 8.des 2005 om restaurering av orgelet i Torsnes kirke. Godkjenning ble mottat i januar 2006 og Venheim orgelbyggeri fikk oppdraget, og i november 2006 ble ”det nye orgelet” prensentert på en verdig måte med orgelkonsert av blant andre daværende kantor Dan Renè Dahl.

Nedenfor følger utdrag fra rappport (20.08.04)som orgelkonsulent Stein Johannes Kolnes skrev vedr restaurering av orgelet i Torsnes året 2006

Kontrakt mellom ”Holm orgelkomite” og Olsen &Jørgensen om levering av orgel til Torsnes (Holm) kirke er datert Christiania 3.oktober 1899. Levering skulle i følge kontrakten skje innan pinse 1900, ein avtale som bør ha blitt innfridd, da orgelfabrikken ser ut til å ha vore  i rute med alle sine leveransar på denne tida. (Se også ”Norges Kirker, Østfold 2”, Oslo 1959 s,188)

Instrumentet fekk seks stemmer, fordelt med tre stemmer i 8’-leie og to stemmer i 4’ i manual, og ei 16’-stemme i pedal. I manualet fordeler stemmene seg med ein prinsipal og ei fløyte i kvart av leia. 8’-leiet har i tillegg ei snevert mensurert stemme med utpreget strykekarakter. Pedalstemmen og manualets 8’ fløyte er begge dekka mens 4’-fløyta er overblåsande i heile diskanten.

Orgelet har ein frittståande spelepult midt framfor orgelfasaden, vendt slik at organisten sit med blikkretning mot alteret. Traktur og registratur er mekanisk, og instrumentet har kjeglevindlader.

Bak det (i hovedsak)klingande pipeprospektet står pipeverket slik organisert på manualvindladen at det er lettast mulig tilgjeneleg for stemming. Stemmeganger går mellom manualladen og pedalen. Belgen, som opprinneleg har vore pumpa for hand, er plassert mellom vellerammene under ledene.

Kulturhistorisk verdi

Torsnes-orgelet er eit eksempel på ei lang rekke orgel med frå fire- fem til sju-åtte stemmer som blei levert spesielt til norske bygdekyrkjer omkring 1900. Norges største orgelfabrikk gjennom tidene- August Nilsen/ Olsen & Jørgensen/J.H.Jørgensen – bygde Aleine over hundre slike einmanualige instrument i perioden 1876 og fram til 2004. Av desse er langt dei fleste gått tapt. I denne kategorien er av Nilsens produksjon (1876 – 1892) på 41 instrument i dag bare seks bevart i ei eller anne forfatning (ca 15%), mens det av Olsen & Jørgensens produksjon på 64 instrument er bevart 13 (ca 20%). Sjeldenhetsverdien av kvart enkelt eksisterande orgel er dermed stor, særskilt om ein skal ta omsyn til det arkitektoniske og klanglege mangfaldet som avspegla seg i firmaets verksemd.

Orgeltypens solide og slitesterke konstruksjoner og lett tilgjengelige oppbygging gjer desse instrumenta til svært aktuelle bevaringsprosjekt, ettersom ei restaurering normalt ikkje vil bli spesielt omfattande og eit seinare vedlikehald ei svært overkommeleg oppgåve. Desse tekniske fordelane hevar også den kulturhistoriske verdien av instrumentet.

Trass sine manglar så vel intonasjonsmessig som stemmingsmessig art, så kling orgelet i Torsnes kirke i stor grad tidstypisk og svært vakkert.

Torsnes – orgelets kulturhistoriske verdi må med andre ord karakteriserast som svært høg, for det eine på grunn av instrumentets alder ettersom det er over hundre år gammalt, for det andre på grunn av dets representativitet i forhold til ein heilt bestemt og svært utbreidd orgelstil og – type, for det tredje på grunn av dets sjeldenhet, da denne orgeltypen og –storleiken ikkje lenger er bevart i det omfanget vi har behov for om vi skal kunne dokumentere vår orgelhistorie på et brukbart vis, og for det fjerde på grunn av dets tekniske og klanglege kvalitetar.

Nytt superkoppel i manualet

For å øke orgelets klanglige potensiale, bygges det inn et superkoppel i manualet. Dette vil kunne utføres uten nevneverdige ytre inngrep og kan dessuten kunne forsvares ut fra samtidig praksis innenfor orgelbygg. Orgelets vindforsyning vil bli dimensjonert med tanke på dette kopelet.

Sitat: Anders Hovind, orgelkonsulent. Oppegård 30.10.06

”Arbeidet med orglet i Torsnes kirke har både kostet mer og tatt lengre tid enn forutsatt. Det har likevel vært nødvendig og orgelbyggeren selv har vært den fremste garantist for et grundig og gjennomtenkt arbeid. Et hvert stort arbeid på et gammelt instrument vil kreve en «innkjøringstid» med små etterjusteringer. Dette kan også være tilfellet med orglet i Torsnes, men etter et års tid er det grunn til å regne med at instrumentet vil fungere stabilt.

Jeg gratulerer oppdragsgiver og menighet med en vellykket restaurering.”