Sist på 1880-tallet kom det flyttende en mengde svensker fra Sverige, både gifte og ugifte. De ble en ressurs her i distriktet. Stenhogging  var enda ikke kommet helt på topp i Norge, men med svenskene kom det mange dyktige hoggere som lærte opp de norske.

Både kvalitet og kvantitet steg mange hakk og stenhogging ble en sterk industri.

Det var først og fremst gatesten i alle størrelser som ble produsert så som "lus" 10x10, "padde" 12x20 og kantsten fra 1m til over 2m lengde. Stenen ble eksportert til en rekke land - først og fremst til Europa men også til Syd- Amerika og Cuba.

Lønna til stenhoggeren var vanligvis dårlig, men til tider var etterspørselen stor og da gikk lønna opp. I Torsnes vokste det opp et samfunn som ble sterkt sosialistisk. De fikk sitt eget Folkets Hus hvor aktiviteter som dansefester, basarer, revyer og det ble dannet et eget hornorkester. Med tiden ble det også en del giftemål svenskene og nordmennene  i mellom. Torsnes er enda preget av stenhoggertiden med svenskeinnvandring. På skolen er det ca.40% svenskættete barn.

I enkelte perioder var det stor båttrafikk på de av bryggene hvor stenen ble skipet utifra.

Da ble det tatt ut mannskap av de som sto i fjella og stenhoggerene måtte trille sten på brygga. Vanligvis likte hoggerene avvekslingen og gikk det bra ble lønna deretter. De første årene var det seilskuter som kom, men med tiden kom dampskip og etter 1.verdenskrig kom dieselskipene som var både raske og sikre.

Fra 50-tallet og utover gikk det nedover med stenindustrien  så sist på 60-tallet var denne epoken over. Nå importerer vi sten fra India,Kina, Portugal m.fl. Sten er både vakkert og holdbart.

Skrevet av Tore Arntzen