DEN NORSKE KIRKE
Torsnes menighet
  Søk
24. april 2014 ..:: Kirken vår » Historikk ::..   Logg inn
  Minimer

 

TORSNES KIRKE – litt historikk.

Kirken slik den står i dag er fra 1860, men det har vært kirke på stedet i flere hundre år før den tid. På slutten av 1850-tallet ble den gamle kirken revet og den ”nye” kirken ble bygget på samme sted, men gjort større. Dagens kirke er en langkirke bygget i sten med plass til ca. 250 personer i benkene med et praktisk tilbygg som rommer kjøkken, sakristi, toalett, kontor og en liten kirkestue i andre etasje. I kjelleren finner vi krypten der Sehested familien er stedt til hvile.

HOLM KIRKE – Torsnes gamle kirke.

Den gamle kirken var sannsynligvis bygget før 1200 og den var bygget uten tårn i sten. Kirken besto av et kirkeskip og med et ”lukket” apsiss/kor med en åpen bue slik middelalderkirkene ofte var bygget. Kirken ligger i øst-vest retning og hadde hovedinngangen på den ene langsiden mot sør.

I 1737 skriver sokneprest Arctander: ”I Holm Kirke har der aldrig været og er heller ikke verken Taarn eller Støpul.” Det var ikke helt sant! For hundre år tidligere i 1637 ble det bygget en takstol på kirken av Olluff Suensche (Svenskeoluf) aff Friedrichstad. Antakelig var det herrene Bildt og Willumsen som hadde fått ordnet dette for å ha noe å henge klokkene i, da disse kom til kirken i 1640.

I våpenhuset henger det i dag et bilde av Holm kirke fra 1786 med et tårn i vestenden av kirken. Det var reist i bindingsverk utmurt med tegl. Det ble ikke kalt tårn, fordi det ikke var spisst, men bare hadde en pyramidehatt.  Denne kierke haver intet Taarn mens allene på Taarnfoden en Hatt som gemenligen kaldes en Stupel” står det om Os kirke. Trolig ville man kunne si det samme om Holm kirke, da disse to kirker har samme byggemåte. Den gamle kirke sto på samme plass som den nåværende, men den var noe mindre.

KIRKEEIERNE

Før 1563 hørte Borge kirke til Tune, og Torsnes kirke til Skjeberg sogneprestembete. Det var menighetene som eide kirken, men i 1722 forlangte kongen at menighetene måtte kunne fremvise grunnbrev på at de virkelig var eiere. Det kunne ikke menighetene, og kongen regnet derfor kirkene som sin eiendom og de ble solgt på auksjon.

Knut Gyldenstierne von Sehested på Thorsø ”Tilhandlede sig Borge og Holm Kierker på høiforanstaltede Auktion 1722 for den sum 800 Rigsdaler i Croner Dansk Mynt” Kirkene tilhørte eierne av Thorsø og Næs helt fram til 1806. Da solgte Krigsraad Lorenz Schnitler dem til Magnus Olsen Begby.

I 1835 solgte enken etter Magnus Olsen, Cathrine Margrete Olsen, begge kirkene til Anders Jensen Holm og Lars Hansen Thalberg for 1800 Spesidaler (1 Spesidaler var ca. 4 kr.)

I 1850 ble kirkene solgt videre til Halvor Johannessen Lilleby, Halle Kristiansen Begby og Nils og Lars Kristiansen Vestberg Ullerøy for 1900 Spesidaler.

I 1855 ble begge kirkene solgt igjen til de 2 menighetene for 1600 Spesidaler for Borge kirke og 800 Spesidaler for Torsnes kirke.

I 1857 la en komité fram tegninger og overslag for bygging av ny kirke i Torsnes. Byggmester Reuter fra Sarpsborg bygget den nye kirken for 2500 Spesidaler. Den første gudstjenesten i den nye kirken ble holdt 8. mars i 1860. Det var prost Koren fra Fredrikstad som vigslet den nye kirken.

KIRKENS INVENTAR

ALTERTAVLEN.

 Altertavlen ble gitt til kirken av sogneprest Paul Christensen i 1618. Han var prest i Torsnes i 54 år. Altertavlen er laget av Nils Snedker, Fredrikstad, og den er malt av Nils Lauridsen.

Over maleriet står det:

GUDS ORD VARER EVINDELIG          PC

PC står for Paul Christensen. Teksten på Altertavlen er: FADER VÅR, DE 10 BUD og TROSBEKJENNELSEN. En slik altertavle ble gjerne kalt ”katekismetavle”. Altermaleriet ble gitt av Knut Gyldenstierne von Sehested da han kjøpte kirken i 1722. Han ga samtidig et antipendium i ”rød Plyds med sølv Galoner kantet, og alter Dug af Hollandsk Lærred med fine Kniplinger omsat”.

På selve antipendiumet er det to våpenskjold i sølv. Det til venstre er von Sehesteds og det andre er hans kone von Heusners. Bokstavene betyr: HKGS - Herre Knut Gyldenstierne Sehested. FFAH - Frue Frederica Augusta Heusner        

Våpenskjoldene til disse to er også malt nederst i venstre og høyre hjørne på selve altertavlen.

Von Sehesteds svigerfar, von Heusner, ga en fin messehagel. Den var i vinrød silkedamask, mønstret med store blomstergrupper og med kors av gullgaloner på ryggstykket (Kanskje er det denne vi ser på bildet? Den ble funnet i kirken i et skap under registreringsarbeidet av kirkens inventar foretatt i 2006/2007. Denne messehagelen antas å stamme fra 1700-tallet og har vært vinrød. Det er ikke utenkelig at det er von Heusners messehagel)

LYSESTAKENE.

De to små lysestakene i messing er fra 1641 og kjøpt av kirken. De to store alterstakene i messing er fra 1732 og gitt av frøken Gude.

Ellers kan nevnes at en syvarmet dåpslysestake og et bord til dåpssakrestiet er laget og gitt av Ole Heieren i 1994

VINKANNE

En vinkanne av sølv skjenket av adjunkt Edvard Møller

OBLATESKE OG KALK

Kirken har også en fin gammel liten sølveske til oblater. ”Sølv Æske at lægge Brød udi af Jomfru Inger Bildt foræret”. På esken er det inngravert både hennes navn og våpen samt årstallet 1662. Den er laget av sølvsmed Baard Arnesen. Han har også laget kalken.

KOLLEKTSTANGEN

I 1725 ga ”Regiments- og Auktions-Auditør Hans Rouvsdorf en drejet stang med rød Fløiels Pung til at samle Collectpengene, ….. i Pungen er en Sølv-Bjelde og med Guld-Frynser omsadt…”.  I dag finnes bare stangen igjen etter den gamle kollektstangen som med årene har blitt ribbet for all stas. (Auditør er en dommer som har med militære saker å gjøre)

Hans kone ga samtidig et ”Føiels Dække at lægge over Patellet”  (dvs. offerskål/brett/tallerken) og ”…et Fløiels Dække med blaat Taft underforet og med Guld-Kniplinger prydet…”. Ingen av disse dukene finnes i dag.

DØPEFONTEN

Døpefonten ble laget i 1632 samtidig med at den gamle kirken fikk nye stoler, svaler og pulpitur (galleri/trev). Inventaret ble ”stafferet” (malt) av Arendt Dubois fra Fredrikstad og ”hans medhavende Dreng” i 1684.

Som vannfat i fontenen hadde det inntil 1600-årene vært brukt ”slemme Kaaber-Kedeler” dvs. stygge kopperkjeler. Nå skulle det være ”smucke Beckener”.

Fatet som hører til døpefonten i dag kom til Torsnes først i 1661, men er betydelig eldre. Selve dåpsfatet er noe helt spesielt. Det er det eldste i Østfold i sin stil og mest sannsynlig det eldste i Norge. Det er laget i støpt og dreid messing. I bunnen er det noen så vidt synlige figurer. Den ene er Sta. Gertrud som rekker fram en kirkemodell med værhane og fløy. Den andre figuren har også en kirkemodell med værhane i sine hender. Figurene er i gotisk stil.

For å beskytte dette sjeldne fatet brukes det i dag en glasskål laget i glasshytta i Gamlebyen over messingfatet hver gang det er dåp.

Den øverste del av døpefonten er av ny dato. Den er hugget i sten av Aksel Berg, Torsnes. Han har også hugget stenen over hoveddøren med teksten: SOLI DEO GLORIA (Gud alene skal ha æren)

PREKESTOLEN

Den gamle prekestolen fikk byggmester Reuter lov til å ta med seg i 1860. Den var gitt av Bildtene på Næs, og deres våpen var ”udhugget derpaa”. Bildtene på Hafslund hadde gitt prekestolen til Skjeberg kirke, og det antas at den i Torsnes lignet Skjeberg kirkes. Nils Snedker laget begge. Den gamle prekestolen skal nå befinne seg på et museum i Tyskland.

Den prekestolen vi har i dag er malt av W.S. Dahl fra Fredrikstad og fremstiller Jesus med de 4 evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Lydhimmelen over prekestolen med duen er fra den gamle kirke.

LYSGLOBEN

Søndag 16.10.2000 var det innvielse av lysgloben i kirken. Lysgloben er laget av smeden Oddvar Minge fra Tangen gård i Sarpsborg. Materialet til denne globen er gammelt jern fra jordbruksredskaper som er hentet fra Heie gård i Torsnes.

Selve globen er hjuleiker fra en potetopptaker. Lyskransens ytre ring er fra et hjul på en høyrive. Stammen er fra en selvbinnermaskin og foten er jern fra en gammel harv.

Oddvar Minge har også laget en fin adventslysestake som ble tatt i bruk for første gang på lysmessa 1. Søndag i advent, 02.12 2007.

ALTERDUKEN

I kirken brukes det i dag en veneziansk alterduk som ble brodert av Hansi Heieren (pikenavn) da hun var 17 år (1937). For dette arbeidet fikk hun 50 kr. Hun kjøpte bl.a. en sølvvase for disse pengene. Etter Hansis død ble denne vasen gitt til kirken og den brukes jevnlig.

KIRKEKLOKKENE

I 1640 ga Vincet Bildt Næs og Steen Willumsen Rosenwinge Thorsø, 2 kirkeklokker i gave. Klokkene ble laget av en franskmann ved navn Frants Voillard. De ble støpt i et berømt klokkestøperi i Frankfurt an der Oder i Tyskland. Kvaliteten i klangen skal visstnok ikke være den beste, men klokkene har nå gjort tjeneste i 368 år.

På den minste klokken står det:        ANNO 1640, SI DEUS PRO NOBIS, QU IS CONTRA NOS. Det betyr: År 1640, Hvis Gud er for oss, hvem er mot oss.

På den store klokken står det:           ANNO CHRISTI 1640, HAC CAMPANA IN ORNAMENTUM ECLLLLECIÆ HOLMEN SI SPRESIDIO NOBELISIM ORUM STENONIS VILHELMI IN THORØE ET VINCENTI BILD IN NES DENE PAVLO CHRISTIERNNI PSATORE FUSSA FRANCISCUS VOILLARDI NATIONE GALLUS ME FECIT.

Oversatt til norsk blir dette: år 1640 etter Kristus, ble denne klokke støpt til Holm kikes prydelse

under bistand av adelsmennene Steen Willumsen Thørsø og Vincent Bild Næs under her Paul

Christensens pastorat.  Franciscus Voillard Franskmann av nasjon gjorde meg.

LYSEKRONEN I VÅPENHUSET

I våpenhuset henger den en lysekrone i messing. Det blir fortalt at den er skjenket til kirken av en svensk skipper i havsnød. Han lovet at hvis han kom velberget i land skulle han gi en gave til kirken i Torsnes. Det blir også sagt at han ga en lampe til en svensk kirke.

Lampen har form av en kule på ca. 10 cm i diameter. Øverst på denne er det inngravert følgende: SKIPPER IOHAN HENDRICHSON, ODDEWAL.

Det står ikke noe årstall på lampen. Navnet Oddewal (Uddevalla) ble skrevet Oddewall både i 1496 og i 1506. I 1597 skriver biskop Jens Nilssøn: Oddeuald. Skrivemåten fra den tiden er ofte vaklende, men det kan bety at lampen kan være fra første del av 1500-tallet.

I senere tid har den blitt forandret og gjort elektrisk.

PRESTETAVLENE

I våpenhuset henger det 2 prestetavler der navnene på prestene i Torsnes gjennom tidene er oppført. Den eldste tavlen ble gitt av foreningen ”Hygga” i 1946 og tegnet av arkitekt Thomas Tostrup fra Oslo. Den nye tavlen ble gitt og laget av Ole Heieren i 1994.

MALERIET AV ARCTANDER

I våpenhuset henger det også et maleri av Niels Arctander som var sokneprest i Borge og Torsnes fra 1722- 1764. Han var en prest som gjorde mye for folkeopplysningen. Da den nye skoleloven kom i 1739 med pliktig skole for alle, var Arctander medlem i den komiteen som skulle gjennomføre dette i Borge og Torsnes. Arctander var en stor og sterk mann. Det fortelles at han engang ”kastede Sehested til Jorden”. Ved en annen anledning ryddet han opp i et slagsmål mellom to prester. De to hadde kommet litt tidlig til et møte og hadde kvikket seg opp med en flaske vin. Da Arctander kom, var de i fullt slagsmål, men Arctanders kraftige never stoppet de to prestenes festligheter øyeblikkelig.

Arctander hadde det ikke så lett økonomisk. Han ble enkemann tidlig og måtte ”skifte” med sin sønn. Prost Cold beklaget seg over at Arctander var mistenkelig sen med å sende inn oppgjør og regnskap for kollektpengene. Ja, det kunne gå inntil halvannet år før pengene ble sendt.

KRYPTEN

I kjelleren under sakristiet finner man en enkel liten krypt der 7 personer av Sehested familien ligger stedt til hvile.  I standsettelsen av krypten kostet 130 000 kr. og ble vigslet av biskop Even Fougner 21. April 1991. Det var nok en del delte meninger om å bruke så mye penger på noe slikt, men kirken har med det fått en enkel, men verdig gravkrypt. Det var ganske vanlig at privateide kirker hadde gravkrypt eller ”Castrum Dolores” som betyr ”lager for smerte”, for sin eierfamilie.  Slik vi også kan finne det bl.a.. i Skjeberg kirke. Det var jo ekstra fint for såkalte ”finere lig” å kunne bli stedt til hvile enten under kirkegulv eller i gravkrypter.

Riksantikvarens representant uttalte at Torsnes bør være stolt av å ha 2 av Fredrikstads kommandanter i sin krypt, noe Fredrikstad by ikke har. I tillegg hørte jo Sehestedene til en av Danmark-Norges fornemste slekter. Samtidig som det gir oss et historisk innblikk i en samfunnsform og struktur som er forgangen, men som likevel i sin tid preget bygda mellom herskapsfolk og bygdefolk.

SEHESTED FAMILIEN

Hvis vi regner ut fra Knut Gyldenstierne von Sehested, ”hovedpersonen” i krypten får vi følgende oversikt:

Hans oldefar var Sten Maltesen Sehested og var rigsmarsk dvs. øverstbefalende for den dansk-norske hær og nummer 3 i rang etter kongen.

Knuts grandonkel var Hannibal Sehested og var kong Kristian den IV’s svigersønn og norsk stattholder (Kongens representant) og i Norge var han derfor ”i makt lik kongen selv”.  Han skal ha vært en god mann for Norge som bl.a. fikk skikk på både  hæren og  postverket.

Knuts far var generalmajor Jens Sehested og som fikk stanset Karl den XII’s tropper to steder da de forsøkte å ta Kristiania nordfra i 1716.

Sehstedene var av offiserslekt. Knut, vår mann i gravkrypten, var selv general. Det var også hans far og farfar, hans sønn og sønnesønn, hans bror Ove Sehested på Holleby i Tune og hans sønn igjen. Dessuten var to av Knuts svigersønner generaler. Den ene, David Eimhaus, ligger i Krypten. Det betyr at det var hele 9 generaler i en og samme familie på forholdsvis kort tid. Mange av dem gjorde en tapper innsats for Konge og fedreland. Ikke minst Knut Gyldenstierne von Sehesteds mot, da han i spissen for 150 norske ryttere slo en svensk avdeling på ca. 500 mann ved Nordehov kirke. Dette var antageligvis hovedårsaken til at Karl den XII måtte trekke seg ut av Norge igjen.

Knut Gyldenstierne von Sehested var gift med Fredrica Augusta Heusner. Sammen fikk de 13 barn, men mistet 8 av dem.

 

GAVER GITT TIL KIRKEN

Uten om det som allerede er nevnt har Hygga kirkeforening gitt: Grønn messehagel, Fire brudestoler i gyllenlær (ca.1949) laget av møbelsnekker Trømborg, samt penger til innkjøp av blomster til å pynte med i kirken.

Fra Torsnes Bondekvinnelag har kirken fått: fire brudestoler i lyst skinn, en lilla messehagel med stola (Messehagelen ble vevd og brodert av medlemmer i Bondekvinnelaget og overrakt i 1989), en alterduk tegnet av Anne Randsverk og brodert av Marie Grimstad (gitt i 1995), Innsamling til to store 18-armet lysekroner ble iverksatt av Torsnes bondekvinnelag og overrakt i 1996. En tidligere alterduk ble også skjenket og brodert av damer i Torsnes Bondekvinnelag. Den ligger oppbevart i kirken. Torsnes bygdekvinnelag (tidl. bondekvinnelag) var også med å bidro til innkjøp av hvit messehagel sammen med menighetsrådet da kirken feiret sitt 150-års jubileum 2010.

KILDER

Teksten er skrevet av Petter Johannessen.

Stoffet er hentet fra heftet redigert av Torhild Bjerkelund Johansen som finnes til utlån i kirken, som igjen bygger på et emnehefte laget av Leif Vestli for Torsnes skole.

Alterbildet, samt bildet av Arctander er tatt av fotograf Tommy Ødegaard, bilde av krypten er innhetet fra Svein Åstrøm og de andre bildene er tatt av Petter Johannessen.

 

  
 
Powered by LabOra - Agrando AS